Fløyfjellet
Terreng: SkogHøyde over havet: 400 meter
Primærfaktor: 15 meter
Høyeste punkt på Fløyfjellet, 400 moh.
Fløyfjellet får folk til å stille spørsmål. Det vil si, det får alle som ikke har vokst opp i Bergen til å stille et spørsmål. Ja, en kan nesten si at det er umulig å komme til Bergen uten å reflektere over dette spørsmålet. Og spørsmålet det reflekteres over er: "Hva er egentlig et fjell?"
Det finnes flere ulike definisjoner på hva som menes med et "fjell". Noen definerer fjell som alt som ligger over en viss høyde. Andre definerer det som alle topper som er tilstrekkelig markerte. Sjøl støtter jeg meg på den definisjonen som står i Bokmålsordboka, og som dermed viser hvordan ordet tradisjonelt har blitt brukt i norsk. Her står det at et fjell er et høyt berg med topp over tregrensa. Fløyfjellet har ikke topp over tregrensa, og er dermed ikke et fjell i tradisjonell forstand. Det skyldes imidlertid utstrakt skogplanting i løpet av det siste århundret. Det hadde nemlig topp over tregrensa da det fikk navnet sitt! Så egentlig er Fløyfjellet et fjell. Det er bare det at fjellet er gjemt bort under alle plantasjene.
Men fjell eller ei, Fløyfjellet er uansett det mest populære turområdet i Bergen. Det er svært tilrettelagt med turveier, skilting, gapahuker osv. Siden dette er den toppen som ligger nærmest Bergen sentrum, og alltid har ligget innenfor by/kommune-grensene, har det vært sett på som "byens eget fjell". Det er selvsagt også et av "de sju fjell".
Selve toppen er imidlertid ikke så veldig mye å skryte av. Det er litt utsikt herfra, men det er mange trær som skygger, og Fløyfjellet er egentlig mer et platå enn en ordentlig topp. På toppen er det også plantet en god del buskfuru, et treslag som stammer fra Alpene. Disse er vakre å se på, men allikevel ganske plagsomme. De vokser nemlig ofte horisontalt, og blokkerer framkommeligheta ganske mye.
Fordelen med Fløyfjellet er først og fremst utsiktspunktet Fløyen, og at det er så godt tilrettelagt. Ellers er det dessverre ikke så veldig mange fine steder på Fløyfjellet egentlig. Det finnes selvsagt noen fine steder her også, men industriskogene dominerer landskapet. Til tider kan Fløyfjellet nesten minne mer om et industriområde enn et turområde.
Det fineste stedet på Fløyfjellet er dog den såkalte "Fløyvarden". Den ligger på en haug like nedenfor høyeste punkt. Herfra har man god utsikt mot blant anna Nordnes.
Fløyen
Fløyen er navnet på et utsiktspunkt på sørsida av Fløyfjellet. Om Fløyfjellet ellers ikke er så mye å skryte av, så er dette utsiktpunktet alene grunn nok til at et besøk på Fløyfjellet er et absolutt must! Fløyen ligger ved ca. 320 meters høyde, og herfra har man den beste utsikta mot Bergen sentrum som det er mulig å oppdrive. Stedet er med god grunn ekstremt populært, og det er blant annet kiosk, suvernirbutikk og resturant her. Fløyen er også endestasjon for Fløybanen, en slags taubane på skinner som starter nede i sentrum. Ellers er det en del morsommer ting for barn her, f.eks. lekeaparater, aktivitetsløype, eventyrskog m.m. Du har ikke vært i Bergen før du har vært på Fløyen!
Språklig sett er det også kjekt å være oppmerksom på at navnet "Fløyen" ofte blir brukt som en samlebetegnelse på hele området rundt Fløyfjellet, Midtfjellet og Rundemanen. Til og med området rundt nedre Fløybanestasjon hører man ofte at blir kalt for Fløyen. Bergens tidende bruker konsekvent navnet Fløyen synonymt med Fløyfjellet, selv om en slik bruk er åpenbart feilaktig, da den verken stemmer med kart eller skilting i området.
Skomakerdiket
I dalen mellom Fløyfjellet og Søre Midtfjellet, Skomakerdalen, ligger det oppdemmede vannet Skomakerdiket. Dette er et populært badested om sommeren, og Fløybanen arrangerer også andre ting som f.eks. padling for barn her med jevne mellomrom. Den elva som blir til Starefossen lenger nede starter fra Skomakerdiket.
Fløypila
Fløypila er en stor vindpeker som står plassert på Fløyfjellet, litt vest for og nedenfor Fløyen. Opprinnelig ble denne pila brukt av seilskutene som skulle legge inn til Bergen, da de trengte å vite hvilken retning vinden kom fra. Fløypila har imidlertid blitt ødelagt og bygd opp igjen mange ganger siden da.
Det er denne pila som har gitt navn til hele åsen. Ordet "fløy" stammer fra lavtysk, og betyr vindhane, værhane eller vimpel. Ei lignende fløy ble senere også installert på Sandviksfjellet (Sandviksfløyen).
Åsebu
På nordsida av Fløyfjellet, langs den veien som kalles for Halfdan Griegs vei, ligger Åsebu. Her er det flere bord, toalett, varmestue og rastehytte som kan benyttes fritt. I 2012 brant hytta dessverre ned, men heldigvis ble den bygd opp igjen. Det er omtrent 1,5 km å gå hit fra Fløyen.
Skogplanting
Fløyfjellet lider sterkt av den katastrofale skogplantingspolitikken som ble ført i forrige århundre. Det er ikke lenge sia Fløyfjellet var helt snaut. Skogdrift og beite gjennom flere hundre år hadde gradvis senket tregrensa så mye at bl.a. hele platået var uten trær. Etter at dette ble slutt, begynte skogen å stige igjen. Men det er først og fremst skogplanting som har gjort sånn at Fløyfjellet nå er fullstendig gjengrodd. Tidligere pleide skoleunger å ha "plantedag" på byfjellene, der de planta trær. På Fløyfjellet var fjellet så snaut at det enkelte steder ikke engang var nok jord til å plante trær i. Så ny jord ble også frakta opp. Spesielt buskfuru ble iherdig brukt for å få snaufjellet vekk, siden denne både tåler hardt klima og klarer seg med ganske lite jord.
På Fløyfjellet i dag er det svært mye gran. Gran hører ikke naturlig hjemme på Vestlandet (med noen veldig få unntak), men ble planta i stor stil. Og ikke bare europeiske granarter ble planta. Man importerte også amerikanske arter, siden disse vokser raskere og er mer hardføre enn de europeiske. Dessverre sprer grana seg veldig raskt, og siden den tåler mye skygge vil den utkonkurrere og kvele de andre trærne. Store deler av Vestlandet (både skog og fjell) vil derfor etterhvert bli omgjort til granskog. En granskog som ikke bare ødelegger for det meste av utsikt og gjør det vanskeligere å ta seg fram i terrenget, men som også forvandler den vakre og frodige bergensnaturen til en stygg og fattig "ørken". Vestamerikansk gran (sitkagran) er derfor en stor trussel mot naturen og friluftslivet på Vestlandet. Sjekk gjerne ut Naturvernforbundets nettsider for mer info om skogplantinga, og konsekvensene av denne. (http://naturvernforbundet.no/naturvern/)
Lysløyper
Når det en sjelden gang er nok snø, lages det skiløyper på nordsida av Fløyfjellet/Midtfjellet. Fløybanen sin hjemmeside innholder oppdatert informasjon om når det er skiføre (http://www.floibanen.no).
Vei til Fløyen
Det enkleste er selvsagt å ta Fløybanen opp. Alternativet er å ta buss 11 til Starefossen, og gå av ved Starefossen snuplass (endestasjon). Følg deretter veien oppover (skiltet med "Fløyen") og rundt svingen, og fortsett opp i skogen der veien slutter. Når du kommer ut på asfaltvei igjen, følger du denne oppover rundt første sving, og tar første sti opp til venstre. Gå rett fram herfra til du er på Fløyen. Roter du deg bort er det bare å følge skilting mot "Fløyen".
Vei til toppen av Fløyfjellet
Gå langs turveiene fra Fløyen, og følg først skilting mot Brushytta/Rundemanen. Du skal imidlertid ikke langt. Så snart du har kommet opp de første, svingete bakkene i granskogen, kommer du til et stort kryss. Her er det bygd ei bu, flere veier møtes, og det går en sti forsiktig nedover forbi bua. Men det går også en steinlagt sti oppover. Gå opp her. Fra denne stien må du ta av på en ny og mindre sti opp til venstre. Du kommer da opp til en gapahuk. Her går du opp på en liten knaus til høyre. Dette er Fløyfjellstoppen.
Utsikt sørover mot Bergensdalen fra Fløyfjellstoppen.
Sånn ser sørsida av Fløyfjellet ut sett fra Søre Midtfjellet. Vannet på bildet er Skomakerdiket, oppe til høyre ses Fløyfjellstoppen, og ved den bygninga som så vidt ses i skogkanten mot venstre ligger Fløyen.
Fløyfjellet sett fra Nordnes. Til høyre på bildet ses også Fløybanen, som går opp til utsiktspunktet Fløyen.
Varden på Fløyfjellet med utsikt nedover mot Nordnes og Askøy.
Fløyvarden er nok det fineste stedet på Fløyfjellet. Her ser vi utsikta østover fra denne. I det fjerne ser vi både antennetårnet på Ulriken og Fjellhytta på Søre Midtfjellet.
blog comments powered by Disqus
(C) 2009-2017 Christian Berge
Personvernerklering