13. Utveksling av krav

 

Den markedsformen som ligger lengst unna fullkommen konkurranse, er når det bare er en etterspørrer og en tilbyder. Denne markedsformen kalles for bilateralt monopol, og kan for eksempel finnes på arbeidsmarkedet. Vi har én organisasjon som tar seg av arbeidsgiverens interesser og en tilsvarende som tar seg av arbeidstakernes (Ringstad 1998). Et bilateralt monopol kalles gjerne for et forhandlingsmarked, fordi tilbyderen og etterspørreren må forhandle seg fram til ei løsning. I modellen under bruker vi LO og NHO som eksempel.

 Modellen starter med at NHO tilbyr LO ei viss lønn, w. w er et tall mellom null og en. LO avgjør så om de vil akseptere eller ikke. Hvis de aksepterer er spillet avsluttet, men om de ikke gjør det, kommer de med et mottilbud. NHO kan så bestemme om de vil godta mottilbudet eller ikke. Hvis de godtar det, avsluttes spillet, og hvis de ikke godtar tilbudet fremsetter de selv et nytt tilbud. Slik fortsetter spillet i det uendelige helt til en av partene har akseptert motpartens tilbud.

LO sitt mål i dette spillet, er å maksimere lønna, mens målet for NHO er å minimere den. Hvis w blir godtatt av begge partene, vil LO`s resultat være w, mens NHO`s resultat vil være 1 - w.

Siden spillet kan vare i det uendelige må vi innføre bruk av diskontering. For begge spillerne er det en fordel å få ferdig forhandlingene så fort som mulig. Vi forutsetter at begge spillerne har de samme felles tidspreferansene, og bruker diskonteringsfaktoren d.

Figur 13.1 Figuren viser de tre første periodene i spillet. NHO starter i første periode (t = 0) å fremsette et tilbud (Hentet fra Shaked og Sutton (1987) ).

 

Vi løser denne modellen på en litt annen måte enn vi har brukt hittil. Først ser vi på periode C (t = 2) (Shaked og Sutton 1987). Dette delspillet starter med at NHO tilbyr. Vi definerer M som det resultat NHO kan oppnå i dette delspillet. Nåverdien av M i periode t = 0 er lik d² · M. Så hvis LO i periode t = 1 tilbyr minst dette, vil NHO akseptere. Dette betyr at det ikke vil være ei delspill-perfekt likevekt at NHO oppnår mer enn d² · M. Summen av LO og NHO`s resultat er i periode t = 1 lik d. Så LO vil oppnå minst d - d² · M i dette delspillet.

Tenk deg nå tilbudet fra NHO i periode t = 0. I denne perioden vil ikke LO akseptere noe som er mindre enn de vil oppnå senere, som er d - d² · M. NHO vil da maksimalt oppnå 1-(d - d² · M). Men delspillet som starter i C er helt identisk med delspillet som starter i A, bortsett fra at resultatene er d² mindre verd. Det meste NHO kan oppnå i

t = 0 må derfor være lik M. Vi kan sette NHO`s resultat av de to delspillene lik hverandre:

Løser vi dette uttrykket får vi at NHO`s resultat blir:

LO`s resultat blir:

 

Resultat av spillet blir at NHO tilbyr LO ei lønn på  i første periode, og LO aksepterer (Gibbons 1992).